11. jul, 2018

Sutring på høyt nivå!

Ja, da er du advart for dette er en skikkelig surveblogg! Noen ganger så ser det ut som om ting skal ordne seg og at man bare kan nyte hverdagen og livet, men hver gang det ser sånn ut så må det bare skje noe. Igjen. Og helst da på flere områder etterhverandre sånn at man kan få dratt elendigheta utover lengst mulig tid og over flest mulig områder. Da man ønsker at man kan dra dyna over hodet og ta en pause fra livet eller? 

 

Alle valpisene hadde flyttet ut, vi hadde kommet igang igjen med trening frem til høstsesongen, Amanda hadde blitt akseptert av Jimmy og Darrel, jeg var endelig ferdig med NAV og så frem til å få det litt mer romslig økonomisk. Alt så ut til å endelig gå litt på skinner. Vel...

 

Først så bråvåknet jeg en torsdag morgen kl 05.00 av noen merkelige lyder på stua. Får opp gluggene og tusler inn på stua og ser da at drøyt 350 liter av de 450 som skulle være I akvariet mitt nå var utover hele stua. Og da mener jeg hele!!! Hva gjør man da egentlig? 

 

Badet ble tømt for alt av håndklær som ble spredt utover stua, balje for å få vridd opp håndklærne ble funnet frem, kaffen satt på og røyken tent - "Tenk, Sissel, tenk! Hva f... gjør du nå?" Litt ned i kaffekoppen kom jeg på at det sikkert var lurt å melde fra til forsikringsselskapet uansett så jeg ringte de litt over kl. 05.30 i tro om at jeg da sikkert ville få opplest åpningstidene, men jammen meg så hadde de folk på tråden allerede der. Situasjonen ble forklart til den hyggelig mannen i andre enden og vipps så sto den en mann fra Polygon med oppsuger, avfukter og vifter på døra kl. 06.30. Wow!! 

 

Nå er himlingen i kjelleren revet, vifter og avfukter surrer og går i kjelleren fremdeles, bekreftelse fra forsikringsselskapet om at de dekker skaden er mottatt, karet er gitt bort og alle fiskene har fått nye hjem. Rivingen oppe starter de med den 6. august og jeg håper det vil gå litt raskere og litt bedre organisert nå enn sist jeg hadde vannskade.... 

 

Helt ferdig med akvarier er jeg nok ikke, men jeg kommer ikke til å kjøpe meg ett så stort igjen med det første. Jeg har jo en 40 liter på kjøkkenet med coryer, snegler og killi så jeg får nøye meg med det inntil videre. Tryggest det vel...

 

Som jeg skrev for en måned siden så kom jeg endelig igang med LP-treningen med pelsklingene og planen var da å starte kl. 3 med Ariel og FCI 3 samt B-spor med Darrel. Vel...

 

Jeg synes Darrel har blitt så "gammel" i løpet av det siste halvåret og lagt på seg ett par kilo, men han er så på og heltent på trening at jeg lot være å bekymre meg nevneverdig. Han har også vært superflink til å gå unna Amanda når han synes hun blir litt "to much". Litt stiv og klumsete har jeg lagt merke til at han er og at han lett blir "halt" (dvs. uren i gangen) veldig fort, men at det har gått seg til med litt bevegelse. 

 

Plutselig smalt det! Først bet han Amanda ganske kraftig i hodet da hun, etter hans mening, sto litt for nærme han. Hun fikk "heldigvis" bare ett hull i skinnet oppe på skallen og rifter i ansiktet, men hun hovnet opp så krafig at hun så ut som en bullterrier! Heldigvis hadde jeg time hos veterinæren for alle fire sammen dagen så sårene ble renset og hun fikk antibiotika og smertestillende. Hevelsen gikk fort ned så nå håper jeg bare at hun ikke får varige og synlige arr i ansiktet. Uka etter smalt det igjen. Denne gangen gikk det utover Jimmy (som vanlig) slik at han fikk ett nytt kutt over neseryggen. Ja, ja bare å rense såret det og kline på honningsalve. 

 

Hos veterinæren avslørte Darrel at han er så stiv i ryggen at han ikke klarte å snu seg på veterinærbordet og de kiloene han har gått opp er ikke fett i den forstand, men at han er så stiv og vond i muskulaturen at han ser ut som om han har spist seg fordervet på anabole sterioder. Sånn kompakt og stinn om du skjønner. Så henvisning til ny runde med fysikalsk behandling inkludert laser.

 

 

Jeg hadde også lagt merke til at han i det siste har vært litt grumsete i blikket og etter og ha tittet grundig igjennom gluggene hans så jeg at han hadde noe ytterst på fargekanten i øynene som kunne minne om geleklumper. Prøvde å ta det bort, men det satt fast så jeg spurte veterinæren om hun kunne titte på det. Og godt var det for det viser seg at han har fått en betennelse på hornhinnen på begge øynene. 

 

Så her har det da gått i massasje av nakke og skulder, styrke- og balansetrening på balanseputer og drypping av øyer inntil fire ganger om dagen etterfulgt av kontroller på øynene hver 10. dag. Phu! Heldigvis viser den siste kontrollen at betennelsen på øynene har gått krafitg tilbake så nå er vi nede i en dråpe per dag før ny kontroll som forhåpentligvis vil vise at det ikke er behov for videre medisinering. 

 

Nå kan det vel ikke skje mer! Eller?

 

Bilen skrek etter service og siden den også skal være EU-godkjent innen utgangen av september ringte jeg verkstedet og bestilte begge deler samtidig. Det var jo allerede inne i budsjettet i tillegg til at jeg slo på stortromma og unnet meg å kjøpe en splitter ny tilhenger. To dager før verkstedtimen så tok AC-anlegget kvelden... For å si det sånn så forsvant da både feriepenger og skattepenger.

 

Så nå synes jeg at det butter litt vel mye imot både her og der så det blir ingen konkurranser på oss i år. Vi bruker heller tiden på å komme oss til hektene alle mann (kvinner) og håper at det ikke dukker opp noe mer utover høsten. Det eneste vi skal ta oss råd og tid til er ett par valpeshow med Amanda og ett par helgekurs jeg har takket ja til å holde. 

 

Sånn! Nå er jeg ferdig sutra! {#smileys123.tonqueout}