8. apr, 2018

6 uker

Tenk at nå er de små allerede seks uker og det er kun tre uker igjen til første mann forlater redet og reiser til sin nye familie. Må innrømme at jeg gruer meg litt til de flytter ut og håper så inderlig at alle får de hjemmene de fortjener og ikke minst at jeg får muligheten til å treffe de igjen og holde kontakten. Ja, jeg er litt blaut hønemor. Hvisker

 

Alle tispene er reservert og jeg beholder ei her hjemme selv. Hvem det er holder jeg for meg selv bittelitt til noe er avklart, men det er en kul og våken valp som er litt vel frempå og fort havner i "trøbbel". Passer meg helt utmerket og blir nok en morsom hund å jobbe med. 

 

Guttebassen er fremdeles ledig og vil nok passe til noen som ønsker en rolig og trivelig hannhund. En utmerket familie- og turkompis som jeg gjerne ønsker å se i utstillingsringen. Han er nyyyyydelig og har ett trygt og mildt vesen, men pga. Darrel og hvor selektiv han er på hvem han ønsker å omgås kan jeg dessverre ikke beholde denne lekre, superduper gutten selv. Så vet du om noen som ønsker seg en fin hannhund og som kan tilby han ett godt hjem så tips de gjerne om han. 

 

Vi måtte selvfølgelig ta nye oppstillingsbilder av de små i dag og nå har de alle også fått sine "hverdagsnavn". Så er det opp til hver enkelt valpekjøper om navnet faller i smak eller om de døpes om senere. 

 

Fra øverst til venstre og nedover:

Aquacollie's Amazing Sunlight - Adelen

Aquacollie's Amazing Northernlight - Ada

Aquacollie's Amazing Thunderlight - Adam

Aquacollie's Amazing Starlight - Amy

Aquacollie's Amazing Moonlight - Amanda

 

I går rakk vi også to små turer ut på bakken. Planen var egentlig å la de få gå ut på baksiden av huset ved verandaen, men i frykt for å ikke finne igjen valpene i snøen ble det forsiden vi måtte bruke. Ikke helt optimalt mtp. carporten og alt det rare som finnes i grusen der, men det fikk gå. Delte opp gjengen i to grupper for å ha litt bedre oversikt og kontroll over de - først ut var Amanda, Amy og Adam og deretter Adelen og Ada. 

 

Amy og Adam syntes dette var litt kult, spesielt da Adam skjønte at den rare skapningen som satt midt på gårdsplassen var meg: Film

 

Amanda syntes det var litt vel skummelt og måtte ha litt støtte av moder'n. Dette var heldigvis glemt turen på turen ut vi tok litt senere på dagen: Film

 

Adelen og Ada synes dette bare var moro og spradet rett ut som om de hadde gjort det før: Film