28. mar, 2016

Påskeblogg

I år ble det en uvanlig lang (og etterlengtet) påskferie da jeg er 60 % sykemeldt grunnet Arbeidsrelatert rehabilitering tre dager i uken. Faktisk ble det halvannen ukes ferie! 

 

Startet ferien med å være skriver på NshcK avd. Hedmarks utstilling for en hyggelig, norsk dommer sammen med alltid tivelige og blide Bjørn. En fin, fin dag som gikk fort og med mye pent å se på. Over 50 påmeldte og kun to som fikk VG. Resten fikk sine Excellent så det sier vel litt om kvaliteten på hundene som ble stilt. Gratulerer til alle med sine resultater. 

 

Påsken har blitt utnyttet godt til å trene mine egne hunder, gå gode turer og ellers bare kose meg med strikkingen. Absolutt ikke så mye hundetrening som planlagt, men istedenfor å ha dårlig samvittighet og legge press på meg selv så har jeg funnet ut at konkurranser og resultater får bli som det blir. Når kroppen ikke orker, så orker den ikke. 

 

Fant ut at nå begynner det å bli sånn passe bart i skogen til at vi kunne begynne å trene spor igjen. Litt frustrerende at jeg ikke får trent rundering med Jimmy, men gleden ble stor og større enn størst når det viste seg at han nå er i spormodus igjen. Han går som ei klokke uten å stoppe opp og bjeffe frustrerende fordi det er for lite action. Byttet ut pinner med bokser med pølser i og det skapte motivasjon. Ariel går veldig, veldig bra nå og begynner å virkelig skjønne dekkmarkering. Kan trygt begynne å utfordre henne litt mer i sporet ser jeg. 

 

Darrel sliter fremdeles med sykt høyt tempo i starten så der må jeg finne på noe lurt for å dempe farten hans uten å forstyrre oppsøket for mye. Ellers går han som ei klokke - stødig, nøye og utholden. Vi har begynt å trene inn spissvinkler også så da får vi se om vi finner en RSP3 prøve om ikke så lenge. Lydighetsøvelsene har han inne nå med en nydelig stå under springmarsj og god motivasjon på to-kilos apporten.

 

Har ikke fått trent så mye LP spm vi burde. Eller ikke rett og si det, men jeg har rett og slett ikke orket. Men det lille vi har trent bærer frukter og det ser ut som om metoden til Andreas på fvf begynner å høste litt frukter, 

 

Endelig fikk vi også trent rally ute! Det var digg kan man si så ser frem til flere utetreninger med god plass istedenfor en mørk og krokete kjeller. 

 

Max er fremdeles i sitt nye hjem i Telemark, men har vist mer av den uønskede adferden der enn han gjorde da han var her og hos oppdretter. Blir spennende å se om de finner nøkkelen på han og lykkes med å roe han ned.