Aquacollies blogg

18. jul, 2018

I helgen var vi på Vålerutstillingen hvor jeg hadde meldt på Amanda sitt førse valpeshow. Ingen forhåpninger om noe som helst da jeg bare er sykt nysgjerrig på kritikkene hun ville få og hvordan hun ville fungere i en ring. 

 

Lørdag stilte vi for Birgitta Svarstad og ble plassert som nr. 2 i klassen bak kullesøster Amy. Ingen av de fikk HP selv om kritikken til Amy var så bra at det synes jeg at hun burde ha fått altså. 

 

Amanda sin kritikk: 

"Lite overteknat/for mye hvitt, bra prop. skalle/no, skallen lite dyp, store velansatte øron, god resning, tilstrekkelig kropp for alder, bev. mer stabil bakfra, rør seg lite kuhasigt, ok frem, triv. temp."

 

Søndag stilte vi for Åke Conander som plasserte henne som nr. 1 i klassen med HP. Hun ble tilslutt plassert som 2BTK valp bak Darrels datter Liste som er 6 mnd. 

 

Amandas kritikk søndag:

"Meget tiltalende tispevalp, under utvikling, fint hode, fine tenner, litt store ører, bra hals, forbryst, velkroppet, bra prop., tilstrekkelige vinkler, bra pels, ben og tasser, rør seg bra for alder."

 

Etter utstillingen var det å dure hjem for å ta imot Penny fra Sverige som kom på besøk til Jimmy. Parringer ble det men intestiteten på de begge var ikke helt på topp kan man si, så da ser vi om noen uker om det var varmen eller tidspunktet som gjorde det. Penny er utrolig typelik Jimmy og har en spennende stamtavle bak seg. 

11. jul, 2018

Ja, da er du advart for dette er en skikkelig surveblogg! Noen ganger så ser det ut som om ting skal ordne seg og at man bare kan nyte hverdagen og livet, men hver gang det ser sånn ut så må det bare skje noe. Igjen. Og helst da på flere områder etterhverandre sånn at man kan få dratt elendigheta utover lengst mulig tid og over flest mulig områder. Da man ønsker at man kan dra dyna over hodet og ta en pause fra livet eller? 

 

Alle valpisene hadde flyttet ut, vi hadde kommet igang igjen med trening frem til høstsesongen, Amanda hadde blitt akseptert av Jimmy og Darrel, jeg var endelig ferdig med NAV og så frem til å få det litt mer romslig økonomisk. Alt så ut til å endelig gå litt på skinner. Vel...

 

Først så bråvåknet jeg en torsdag morgen kl 05.00 av noen merkelige lyder på stua. Får opp gluggene og tusler inn på stua og ser da at drøyt 350 liter av de 450 som skulle være I akvariet mitt nå var utover hele stua. Og da mener jeg hele!!! Hva gjør man da egentlig? 

 

Badet ble tømt for alt av håndklær som ble spredt utover stua, balje for å få vridd opp håndklærne ble funnet frem, kaffen satt på og røyken tent - "Tenk, Sissel, tenk! Hva f... gjør du nå?" Litt ned i kaffekoppen kom jeg på at det sikkert var lurt å melde fra til forsikringsselskapet uansett så jeg ringte de litt over kl. 05.30 i tro om at jeg da sikkert ville få opplest åpningstidene, men jammen meg så hadde de folk på tråden allerede der. Situasjonen ble forklart til den hyggelig mannen i andre enden og vipps så sto den en mann fra Polygon med oppsuger, avfukter og vifter på døra kl. 06.30. Wow!! 

 

Nå er himlingen i kjelleren revet, vifter og avfukter surrer og går i kjelleren fremdeles, bekreftelse fra forsikringsselskapet om at de dekker skaden er mottatt, karet er gitt bort og alle fiskene har fått nye hjem. Rivingen oppe starter de med den 6. august og jeg håper det vil gå litt raskere og litt bedre organisert nå enn sist jeg hadde vannskade.... 

 

Helt ferdig med akvarier er jeg nok ikke, men jeg kommer ikke til å kjøpe meg ett så stort igjen med det første. Jeg har jo en 40 liter på kjøkkenet med coryer, snegler og killi så jeg får nøye meg med det inntil videre. Tryggest det vel...

 

Som jeg skrev for en måned siden så kom jeg endelig igang med LP-treningen med pelsklingene og planen var da å starte kl. 3 med Ariel og FCI 3 samt B-spor med Darrel. Vel...

 

Jeg synes Darrel har blitt så "gammel" i løpet av det siste halvåret og lagt på seg ett par kilo, men han er så på og heltent på trening at jeg lot være å bekymre meg nevneverdig. Han har også vært superflink til å gå unna Amanda når han synes hun blir litt "to much". Litt stiv og klumsete har jeg lagt merke til at han er og at han lett blir "halt" (dvs. uren i gangen) veldig fort, men at det har gått seg til med litt bevegelse. 

 

Plutselig smalt det! Først bet han Amanda ganske kraftig i hodet da hun, etter hans mening, sto litt for nærme han. Hun fikk "heldigvis" bare ett hull i skinnet oppe på skallen og rifter i ansiktet, men hun hovnet opp så krafig at hun så ut som en bullterrier! Heldigvis hadde jeg time hos veterinæren for alle fire sammen dagen så sårene ble renset og hun fikk antibiotika og smertestillende. Hevelsen gikk fort ned så nå håper jeg bare at hun ikke får varige og synlige arr i ansiktet. Uka etter smalt det igjen. Denne gangen gikk det utover Jimmy (som vanlig) slik at han fikk ett nytt kutt over neseryggen. Ja, ja bare å rense såret det og kline på honningsalve. 

 

Hos veterinæren avslørte Darrel at han er så stiv i ryggen at han ikke klarte å snu seg på veterinærbordet og de kiloene han har gått opp er ikke fett i den forstand, men at han er så stiv og vond i muskulaturen at han ser ut som om han har spist seg fordervet på anabole sterioder. Sånn kompakt og stinn om du skjønner. Så henvisning til ny runde med fysikalsk behandling inkludert laser.

 

 

Jeg hadde også lagt merke til at han i det siste har vært litt grumsete i blikket og etter og ha tittet grundig igjennom gluggene hans så jeg at han hadde noe ytterst på fargekanten i øynene som kunne minne om geleklumper. Prøvde å ta det bort, men det satt fast så jeg spurte veterinæren om hun kunne titte på det. Og godt var det for det viser seg at han har fått en betennelse på hornhinnen på begge øynene. 

 

Så her har det da gått i massasje av nakke og skulder, styrke- og balansetrening på balanseputer og drypping av øyer inntil fire ganger om dagen etterfulgt av kontroller på øynene hver 10. dag. Phu! Heldigvis viser den siste kontrollen at betennelsen på øynene har gått krafitg tilbake så nå er vi nede i en dråpe per dag før ny kontroll som forhåpentligvis vil vise at det ikke er behov for videre medisinering. 

 

Nå kan det vel ikke skje mer! Eller?

 

Bilen skrek etter service og siden den også skal være EU-godkjent innen utgangen av september ringte jeg verkstedet og bestilte begge deler samtidig. Det var jo allerede inne i budsjettet i tillegg til at jeg slo på stortromma og unnet meg å kjøpe en splitter ny tilhenger. To dager før verkstedtimen så tok AC-anlegget kvelden... For å si det sånn så forsvant da både feriepenger og skattepenger.

 

Så nå synes jeg at det butter litt vel mye imot både her og der så det blir ingen konkurranser på oss i år. Vi bruker heller tiden på å komme oss til hektene alle mann (kvinner) og håper at det ikke dukker opp noe mer utover høsten. Det eneste vi skal ta oss råd og tid til er ett par valpeshow med Amanda og ett par helgekurs jeg har takket ja til å holde. 

 

Sånn! Nå er jeg ferdig sutra! {#smileys123.tonqueout}

5. jun, 2018

Wow! Må virkelig si at tiden flyr bokstavelig talt avgårde! Har ikke fått sumlet meg til å sette meg ned for å oppdatere siden eller skrive litt her i bloggen da vi enten har vært på farten eller vært utslått av varmen. Men nå har jeg fått knotet ned bittelitt om de siste ukene og begynt på Amandas side. 

 

Siste helgen i mai kneppet vi på vogna og dro til Biri for ei utstillingshelg. Kun Darrel som var meldt på og han skulle da debutere som veteran. Huff! Tenk at han er blitt å gammel allerede... Første dagen gikk vel ikke akkurat vegen for noen egentlig. En utrolig sær og merkelig dommer som knep igjen både HP'er til valper og CK'er til voksne. Han syntes Darrel var en tjukkas uten nakke og med vide albuer så han plasserte han som nr. 2 i veteranklassen. Skal vel være glad han fikk en Excellent...

 

Dette var Amandas første gang ut på tur med vogna og det gikk over all forventning. Hun storkoste seg og synes dette bare var stas. Sov godt og spiste godt gjorde hun også. Også var det jo veldig hyggelig at vi fikk besøk i vogna av søster Amy og hennes eier Sigrid. Fin miljøtrening for begge jentene dette. Jimmy koser seg også på campingturer - ligger og følger med på livet og kommer med minimalt med lyd. 

 

Dag nr. 2 gikk over all forventning med Darrel - CK, BIR Veteran og tilslutt ble han jaggu BIR! I BIS-finalene plasserte han seg som BIS2 Veteran og BIS3. Utrolig moro! Og han jobber jo så innmari bra i ringen sammen med oppdretteren sin Hermann. De to der er ett radarpar med god kjemi. Tusen, tusen hjertelig takk for hjelpen! Hjerte

 

Planen videre var å melde på NKK og NCK i Trondheim, men det skar seg pga. at jeg må jobbe den helgen og fikk ikke byttet bort den helgen. Surt men sånn er det...

 

Neste mål er valpeshow med Amanda på Vålerbanen i juli. Og kanskje LP 3 med Ariel. Eller FCI3 med Darrel. Eller RL3 med Jimmy. Time will show... 

 

På jobben ble vi tatt ut i streik og det kunne liksom ikke ha kommet på ett bedre tidspunkt. Har såvidt tatt opp igjen LP-treningen men jeg kjenner at jeg sliter med å komme meg ut og sette igang. Blir mye "skal bare først..." som ender i at tiden blir knapp og ender opp med en skogstur med hele gjengen istedet. Altså det er kjempegøy når jeg først får tatt meg i nakken og trent, men er tungt å motivere seg selv til å trene alene. Så da fant jeg en løsning på det - leier meg treningstid med månedskort i Hundehallen på Braskereidfoss og vipps så har jeg skapt en forpliktelse til meg selv. Nå kan jeg liksom ikke drøye det med "skal barer" hjemme. {#smileys123.tonqueout}

 

Darrel trener på FCI3 og Ariel har startet på LP 3. Så får vi se når vi føler at vi er startklare. Darrel har ingen sjans til å plassere seg godt i FCI3, men målet er å klare en 1. premie før vi gir oss. Målet med Ariel er LP-championatet. men det kommer nok ikke i år. Men kanskje neste år? 

 

Amanda har begynt så smått med utgansstilling, fri ved fot, innkalling og touch. Hun synes dette er så moro at hun har ikke tid til å tisse eller gjøre noe annet når hun skjønner at det er trening på gang. Det lover jo veldig bra!

 

Nå i kveld fikk vi beskjed om at streiken er avblåst så i morgen skal da Amanda og jeg tilbake på jobb og til helgen blir det både vår første utstillingstrening og bruksdag på Biri. Gleder meg!

13. mai, 2018

I dag er valpisene 11 uker og det er kun Amanda igjen her hjemme. Og nå kjenner jeg at jeg er utrolig glad for at jeg valgte å beholde henne selv. Lita og spinkel som hu er med tegninger jeg egentlig ikke akkurat jubler over overskygges av det herlige vesenet hennes - artig, nysgjerrig, uredd og supersosial som hun er. Så om hun ikke blir noen avlstispe eller utstillingsstjerne så har jeg i hvertfall en hund som jeg kan ha med overalt og få utrolig mye moro med. 

 

Amanda og Sunny har vært med på jobb hele uken og blitt introdusert for ulike settinger i lunsjen. Vi har vært i gågata, i parken og i hundeparken. Alle miljøene har de taklet på strak arm, men en utfordring har det vært - når vi har møtt folk har valpene prøvd å rygge seg ut av båndet for å løpe etter de som ikke hilste. Tenk å være så uforskammet og overse de! Blinker

 

Torsdag hadde vi besøk av Amy og hennes eier. Kjempegøy for alle å få lekt sammen igjen og rimelig bra slitne ble de. 

 

På fredag ble Sunny hentet av sin familie og satte nesen den lange vegen hjem til Rogaland. Tilbakemedlingen er at hun er at reisen har gått bra og at hun trygg og tillitsfull. Ingenting er bedre enn det! 

 

Alle valpekjøperne virker fornøyde hittil og at valpene er trygge og sosiale. Det varmer hjertet mitt og gjør meg bittellitt stolt av de. Hjerte

 

Nå er alle grindene på stua fjernet og Amnda går løs om natten på soverommet og gangen. Hun har tatt overgangen som "enebarn" utrolig fint og sover hele natten ved siden av senga mi og vekker meg om morgenen for å komme ut på do. Holder henne fremdeles avskilt fra Darrel her hjemme, men vi går på tur sammen hvor han er løs og hun i bånd. Det går kjempefint uten brumling og sure miner. 

 

Lørdag dro vi til skogs sammen med Elisabeth, cockeren Moya og en lånt matglad labbis. Darrel fikk ett spor som gikk fra skogen og ut på ett jorde. Sist jeg prøvde det ble han kjempeforvirret da han kom ut på jordet og skjønte ikke bæret, men nå fikset han det og virret avgårde med stor iver. Amanda ble presentert for to minipølsepor og dette tok hun fort. Kan se ut som om jeg får en sporhund til i henne. 

8. mai, 2018

Eller sånn nesten da... 

 

På lørdag ble Ada hentet av sin familie og satte nesen den lange vegen til Stockholm. Heldigvis hadde bilturen gått bra og hun tok flyttingen like fint som de andre har gjort. Adas eier har noen spennende planer for henne så det skal bli utrolig gøy å følge henne i årene som kommer. 

 

Adelen, eller Sunny som hun nå heter, blir hentet til helgen så hun får ei ekstra "bootcampuke" her da jeg nå er tilbake på jobb. Hun og Amanda ligger i hvert sitt rom i dobbeltburet i bilen og blir luftet titt og ofte gjennom arbeidsdagen. Eller intensjonen er å lufte de, men jentene sover så godt og hardt i bilen at jeg titter til de hver time og lufter de da de er våkne. I går ble de luftet på torget midt i Hamar sentrum og i dag tok vi lunsjen vår i hundeparken da den var tom. Ariel er selvfølgelig med og ligger rett bak buret til jentene. 

 

Hjemme er jentene en drøm å ha i hus. Så og si tørre inne, rører ikke møbler eller tepper, plager ikke livet av Jimmy og sover både her og der hvor de finner det for godt. 

 

Vi har også fått tatt årets første fellestur sammen med Anki og hennes jenter Lotte og Lil'Jean. Lil'Jean er jevngammel med Sunny og Amanda så turen ble preget og styrt av valpene.

 

Spor har vi gått også! Jimmy synes rett-frem-tåfis-spor er utrolig kjedelig, men legges det ut spor som går i kryss og tvers, opp og ned, hit og dit så storkoser han seg. Tenker vi tiner litt blod fra fryseren og trener litt før vi melder på ei prøve eller to igjen. Vinker